Find in Library

Ved åpningen av det første norske teateret i Bergen i 1850 markeres starten på en norsk spilltradisjon som vårt moderne tids teater bygger på. Denne artikkelen tar for seg skuespillerkunstens utvikling i Bergen på slutten av 1800-tallet, for å få en forståelse av hvordan teateret og skuespillerkunsten var de første tiårene etter etableringen av Det Norske Theater og Den Nationale Scene, og vil redegjøre for utviklingen av realismen som stilideal i skuespillerkunsten i Norge.  Skuespillerkunstens utvikling i løpet av siste halvdel av 1800-tallet kan ses i sammenheng med samtidsdramatikken, særlig Ibsen og Bjørnsons borgerlige dramaer. I tillegg sto skuespillerkunsten i en praktisk tradisjon, og skuespillerens rom for utvikling må ses i sammenheng med dette. Uten en teoretisk skolering må arbeidet skje i samarbeid med andre skuespillere og instruktør. Noen instruktører blir særs viktig i perioden, og disse trekkes frem i artikkelen. Utviklingen i skuespillerkunsten skjer i skuespillerens søken etter å formidle teksten på en kunstnerisk og samtidig virkelighetsnær måte.